 |
|
Respekt og tillit
Takket være en fantastisk innsats fra tidligere utsendinger til Tansen,Nepal, blir vi møtt med respekt og tillit.
Av Evelyn Mollestad, utsending til Tansen Mission Hospital
Det er spesielt å være nordmann i Tansen. Takket være en fantastisk innsats fratidligere utsendinger til Tansen, blir vi møtt med respekt og tillit. Jeg blir fylt av undring og ydmykhet for misjonens arbeid gjennom over 50 år.
Tansen. Endelig fremme. Her skal vi bo. Etter to måneder er det fortsatt mye nytt omkring oss, og det vil det nok være god stund fremover. Vi bruker mye energi på å observere og ha øyne og ører åpne. Møte med nepalere gjør inntrykk. Det nyinnlærte språket gir en mulighet til å praktisere setninger på deres eget språk. Det skaper kontakt. Selv om verb bøyes feil eller bokstaver kan stokke seg når nye ord skal uttales, lyser nepaleres ansikt opp når jeg prøver. Spørsmål som gjerne går igjen er: «Hvor lenge har du vært i Nepal, og hvor lenge skal du bo her? Hvilket land kommer du fra?» Når jeg sier Norge, vekkes interessen igjen; «Ingeborg?» «Kjenner du Ingeborg?»
Det ses i folks øyne
Ingeborg Skjervheim var Tibetmisjonens første utsending i Nepal. Sist sommer ble det utgitt en biografi om henne skrevet av Mirjam Bergh. Dessverre fikk jeg ikke møte jordmoren som også kalles «Mor Ingeborg av Tansen». Hun døde for noen år siden. Men det er lett å legge merke fotspor etter henne her i Tansen. Fotsporene vises ikke i bygninger som hun har bygget, forskningsarbeid som hun har utført eller bøker som hun har skrevet. Fotsporene sees i folks øyne. I flere kristne nepaleres øyne er det lett å se en fred og glede når navnet Ingeborg nevnes.
Mye å lære
Andre utsendinger fra Norge blir også nevnt. Også de har gjort inntrykk. Hva som har gjort inntrykk, har ikke min nybegynnernepalsk verken klart å spørre om eller klart å fange opp ennå. Men jeg er nysgjerrig og vil vite mer. Jeg tror nye utsendinger har mye å lære av tidligere utsendinger.
Bønn om frihet
Gud har velsignet landet Nepal og fjellandsbyen Tansen med en fantastisk natur. Når jeg har anledning, går turen gjerne opp til Shrinegar eller Bagnas, åsene i nærheten av Tansen Mission Hospital. Hit gikk også de første misjonærene som kom til Tansen på 1950-tallet. I følge boken om Ingeborg ble de første gudstjenestene holdt på Shrinegar. Vel og merke var det ikke en stor forsamling som møttes, men deres bønner om frihet og frelse for det nepalske folk har nådd langt. I dag er det syv kristne menigheter i Tansen.
Sterke røtter
Mens Ingeborg tjenestegjorde i Tansen, var det også mange som ba hjemme i Norge. Uten bønn ville ikke misjonsarbeidet fått så sterke røtter som i Tansen. Jeg vet at mange nordmenn har Tansen i sitt hjerte og sine bønner. Bønn er selve utgangspunktet for all misjon. Takk til dere alle som fortsatt trofast ber for Nepal og Tansen.
[skrevet:07.05.10] |
|
|
|
|
|
|
Meny
