Likevel strever mange mennesker også i utviklingsland med psykiske sykdommer, og selvmord forekommer hyppig.

 Av Signe Dørheim






WHO (Verdens helseorganisasjon) anslår at i løpet av de neste 10–15 årene vil depresjon være blant de tre største årsakene til sykelighet og tapte leveår, spesielt blant kvinner i fruktbar alder.

Psykiske lidelser
Det har til nå vært lite kunnskap blant folk i Nepal om psykiske lidelser, og fortsatt oppfatter mange nepalere mentale lidelser som noe helsevesenet ikke kan hjelpe dem med. De offentlige helsemyndighetene har heller ingen psykiatriske legemidler på listen over de medisiner som skal finnes ved helseposter på landsbygda. Mange går til en tradisjonell helbreder for å få råd, men dette kan i lengden bli dyrt.

PhD studie i Nepal
Jeg jobbet i perioden 2000–03 som kommunelege i United Mission to Nepal (UMN). Gjennom mitt arbeid på helsepostene så jeg at mange kom med tilbakevendende og udefinerbare ”vondter” og kroppslige symptomer, som kanskje heller skyldtes psykiske årsaker. Det er vist at en firedel av pasientene som søker helsehjelp på helseposter eller sykehus i Nepal også strever med psykiske problemer. Barselkvinner er i en spesielt sårbar situasjon, fordi depresjon hos mor også  kan ramme barnet. Jeg startet derfor en studie om forekomst og risikofaktorer for depresjon blant kvinner etter fødselen, og resultatene har blitt publisert i to artikler i et internasjonalt medisinsk tidsskift, og er blitt en del av min PhD grad. Studien viste at ca. 5% av mødrene slet med moderate til alvorlige depressive plager. Videre fant vi at kvinner som rapporterte forhøyet alkoholbruk hos ektemannen, eller som levde i polygami, hadde høyere risiko for depresjon. Også de som hadde opplevd stressende livshendelser siste året, hatt depresjon tidligere eller hadde 4 eller flere barn, hadde større risiko for å være deprimerte.

Spesielle risikofaktorer i Nepal
Polygami er egentlig forbudt i Nepal, men nærmere 5 % av kvinnene levde i polygami. Noen kvinner går åpent inn i et polygamt forhold, andre blir overrasket når de oppdager at mannen er gift fra før. Vi fant at det også var mer vold og alkoholisme i disse ekteskapene. Fra før foreligger det lite forskning om de psykososiale konsekvensene av polygami, fordi dette er et lite utbredt fenomen i industrialiserte land.

Storfamilien
Forekomsten av depresjon var lavere enn de rapporterte 15 % fra internasjonale studier. Kunne det skyldes beskyttende faktorer i Nepal? Mange av kvinnene hadde fulgt tradisjonen og dratt hjem til sitt barndomshjem noen måneder etter fødselen. Disse kvinnene hadde lavere risiko, og det ser ut som om denne skikken kan beskytte mot depresjon. Også andre faktorer tydet på at praktisk nettverksstøtte gjennom storfamilien var beskyttende.

Forskning og misjon
Er det riktig å bruke misjonens penger og/eller personell/ressurser på forskning? Noen kan mene at forskning er unødvendig, da behovet for å (be)handle raskt kan synes påtrengende. Men det er ikke alltid de som roper høyest som har mest behov for legehjelp. Denne studien, og andre, viser også at kunnskap fra studier gjort i andre kulturer ikke automatisk kan overføres til nepalske forhold, samtidig som risikofaktorer spesifikt for noen kulturer (som polygami) ikke kan påvises ved kun å studere vestlige kvinner. Det er heller ikke sikkert at behandling som har vist seg effektiv i ”Vesten” virker på samme måte i Nepal. Det kan være både kulturelle og genetiske forklaringer på dette. En kan derfor snu på problemstillingen og spørre: Er det riktig å bruke misjonens helsekroner på medisiner og tiltak vi ikke vet om virker slik det skal i Nepal? Og prioriterer vi de viktigste helseplagene?

Lang tradisjon
En viktig del av forskningen er også å øke kompetansen hos de lokale helsearbeiderne, slik at de selv kan være med og utvikle kunnskap om helsesituasjonen i eget land. Misjonen har jo egentlig alltid drevet forskning, helt fra de første pionerene dokumenterte og tok vare på språk og kultur. Slik sett faller også medisinsk forskning inn i en lang tradisjon.

Tilføre og motta kunnskap
Mitt arbeid i Nepal ble starten på en prosess som endte opp i disputas og PhD grad i mars 2009. I 2007 reiste jeg tilbake til landet og presenterte resultatene, både for UMNs tidligere mentale helseprogram (nå CMC Nepal) og for psykiaterne på universitetssykehuset. I Nepal blir det en utfordring å ta fatt i tradisjoner som er skadelige for den mentale helsen (polygami), samtidig som det er ønskelig å bevare kulturelle faktorer i storfamilien som kan beskytte mot depresjon. Kanskje man i Norge kan lære av Nepal og trekke storfamilien mer inn i barseltiden for å forebygge depresjon hos nybakte mødre?