 |
|
Volontør i Nepal
Merete Sørum dro i januar til Nepal som volontør for Tibetmisjonen. I tre måneder skal hun være gymlærer ved Kathmandu International Study Centre
Av Merethe Sørum
Det er veldig rart å tenke på, tror egentlig ikke jeg har fattet at jeg skal være her i 2 og en halv måned til. Nå er det to uker siden jeg dro fra Norge, og mye har skjedd siden da.
Reisen hit var veldig lang. Fra jeg forlot huset mitt på Bærums Verk til jeg ankom dette huset gikk det vel et døgn og noen timer. Det var lenge å reise, og ikke spesielt spennende. Jeg spiste mye flymat og satt veldig stille, veldig lenge.
Bor hos familen Gullbrå
Her bor jeg på gjesterommet til familien Gullbrå. De er veldig snille og hyggelige. Har tre barn på 6, 3,5 og 2,5 hvis jeg husker riktig. Husene her i Nepal er veldig kalde, så selv om det er 15 grader ute og godt og varmt i solen, er det som oftest ikke mer enn 15 grader inne heller. Det er uvant, men det er jo bare å ta på seg klær, så går det bra. (Jeg fryser ikke om natten mamma, har god dundyne.)
Strømsparing
Her i Kathmandu er det strømsparing, så 36 timer i uka er vi uten strøm. Da går det mye i talglys og lommelykter. Min lommelykt har en mystisk evne til å forsvinne. Mystisk helt til jeg fant ut at det var minstesønnen i huset som likte så godt å leke med den. Ellers har familien èn hushjelp som kommer 5 dager i uka, èn som kommer 2 dager og en gartner som kommer 2 dager. Gartneren er veldig flink til å spasere rundt i hagen og se at gresset gror. Og så vanner han blomkålen av og til. Her om dagen så jeg at han gravde i et bed. Da var han flink. Hushjelpene derimot lager veldig god mat og gjør slik at jeg bare trenger å hjelpe til med oppvasken i helgene.
Trafikkaos
Noe av det første jeg observerte og opplevde her i Nepal, var trafikken. For det første er det venstrekjøring her, noe som fremdeles er veldig forvirrende når jeg skal krysse veien. Venstrekjøringen er vel den eneste trafikkregelen jeg har sett bli overholdt. Det skyldes nok ikke min dårlige observasjonsevne, men snarere at det er den regelen de har. En følge av dette er mye tuting og jeg skvetter like mye hver gang. Den eneste grunnen til at det ikke skjer flere dødsulykker, er at det totale anarkiet i trafikkbildet gjør at alle må kjøre veldig sakte. Ellers har jeg sittet bakpå en scooter, og aldri før har betydningen av ”myk trafikant” vært så klar for meg før.
Hoppetitten til Alf Prøysen
Forrige helg var jeg med familien i et hinduistisk bryllup utenfor byen. Stedet lå nesten 800 meter lavere enn Kathmandu, så der var det deilig og varmt. Dessuten var luften frisk og ren. For å komme til landsbyen der begivenheten skjedde, måtte vi blant annet kjøre 7 km på en vei som i beste fall kan kalles bumpete. Opplevelsen kan beskrives som refrenget av ”Hoppetitten” til Alf Prøysen, spilt i 10 x hastighet, med frem, tilbake og til siden lagt innimellom ”opp og ned”. Bryllupet var et arrangert ekteskap. Det var broren til en Nepaleser som familien kjenner som giftet seg. De er sønner av hinduist-presten i landsbyen. Dette førte med seg en del komiske ting. En av de var at maten til de 400 gjestene måtte tilberedes av andre prester, sånn at foreldrene til brudgommen kunne spise den. (pga kastesystemet). Bryllupet bestod i store trekk av dansing og spising. Vi var de eneste hvite gjestene, så og se på oss var også en av aktivitetene gjestene underholdt seg med. På grunn av rensligheten til maten prestene kokte, ville ikke verten vår at vi skulle spise den. Derfor fikk vi våre egne kokker som kokte spesialmat til oss. Den ble vi servert der vi satt på det eneste bordet på en rismark etasjen over de andre gjestene.
Innbrudd i bilen
Stedet bryllupet ble holdt hadde flott utsikt til Himalaya. Så frokost med den utsikten, i tillegg til utsikten over prestene som skar løk og kokte ufattelige mengder ris, var litt av en opplevelse. En annen opplevelse vi hadde denne helgen var ikke like hyggelig. Lørdagskvelden hadde vi et innbrudd i bilen, og penger, mobil og visakort ble stjålet. Dette satte store demper på festen, faktisk så avbrøt de den da vi fant det ut. Hendelsen ble tatt veldig alvorlig både fordi det skjedde hos presten og fordi dette er et område man ønsker å starte turisme i. Morgenen etter var det igjen tegn på at noen hadde vært inne i bilen, og plutselig var mobilen, kortet og mesteparten av pengene på plass. En hyggelig slutt på en lite hyggelig hendelse.
Gymlærer
Denne uken har jeg endelig kommet litt inn i jobben. Jeg jobber som gymlærer på den internasjonale skolen her. Skolen har nettopp flyttet til et nytt sted, og gymsalen er under konstruksjon. Derfor har vi gym på et tak som er ca 8x4 meter. For tiden har vi turn, noe som passer meg veldig bra. Den første uka var jeg bare med og observerte hvordan timene ble holdt. I går, to minutter før timen begynte fikk jeg plutselig beskjed om å holde timen. Det var veldig uvant, for alt som jeg er så vant med å si på norsk i turnsammenheng, er ikke det samme på engelsk. Men timen gikk da på et vis. Litt før timen var ferdig kom jeg ikke på mer å gjøre, så derfor begynte vi uttøyning litt før vi pleier. Dette gikk ikke ubemerket henn hos gymlæreren, så etter timen fikk jeg et langt foredrag om hvor viktig det var å planlegge minst 2 ting mer enn man trodde man ville trenge, for ofte tar alt kortere tid enn man tror. God tips, men litt vanskelig å gjennomføre på 2 min.
Bortsett fra litt dårlig organisering, er de to gymlærerne som er på skolen her veldig hyggelige. Han ene er australsk-amerikansk, minst to meter høy og heter Rod. Han andre er nepaleser, heter Bippin, er mer på min høyde og spiller på landslaget i basketball.
Når jeg ikke har gym, er jeg med i timen på barneskolen for å bli bedre kjent med barna. Så snart gymsalen blir ferdig skal jeg også ha turntrening med de som ønsker det to ettermiddager i uka.
Kirkebesøk
Denne helgen var jeg i to forskjellige kirker. På lørdag var jeg i en nepalikrike. Nepalikirker er ganske karismatiske, så det var en my opplevelse for statskirke-meg. Gudstjenesten bestod mye av sang og noe jeg tror var høylydt, individuell bønn. Alt dette foregikk på nepali, så jeg er ikke helt sikker på hva som foregikk. Selve prekenen ble oversatt til engelsk over noen artige øretelefoner, så det var ganske praktisk for meg som kan ett ord på nepali.
Den andre kirken jeg var i var den internasjonale. Der kom vi veldig for sent. Denne kriken blir holdt i gymsalen til den internasjonale skolen. Under flytteperioden har den vært på forskjellige steder, og vi kjørte lenge rundt før vi fant den. Til kirkekaffen drakk jeg Nepali-te. Den lukter krydderkake og snaker veldig søtt.
[skrevet:31.01.08] |
|
|
|
|
|
|
Meny
